Byråkratskjebne

Etter å ha vært kommunalbyråkrat i en menneskealder hadde han utviklet en så sterk beslutningsvegring at han aldri klarte å legge fra seg en ostehøvel

Mistrøstig desembernatt

Jeg satte meg inn i dikterstua.

Det gjør jeg når jeg skal dikte.

Først satte jeg på meg dikterlua,

men ånden begynte å svikte

for jeg hadde nok mista diktertrua.

Ja, jeg hadde nok mista det meste.

Forrige mandag dro dikterfrua.

Jeg tenkte: ”Hva blir det neste?”

Om å leve i sin egen verden - og dø i den

Jeg er en ganske sprek nematode
som lever mitt liv i en mandelpotet.
Jeg lever inni min egen klode
og spiser langsomt min evighet

Et juleønske

Da blonde fru Devold forsvarte landet, var det stor stas med veldekorerte admiraler. Nå er det likesom bare kamuflasjeuniformer på alle forsvarskoryfeer.

Dette ble skrevet ned på Nesoddbåten for noen år siden, men tåler kanskje dagens lys:

Jeg er så alene her jeg sitter.
Jeg ønsker så veldig et juletre
med stjerne i toppen og masser av glitter
- og gjerne noen å snakke med.

Jeg skjønner at alt kan skaffes for penger.
Jeg bør skaffe meg en kombinasjon.
En admiral er jo alt jeg trenger.
Det får man kjøpt - på nettauksjon.

Vintersykkel

Sykkelen er jo så nyttig og hendig

Den er, mildest talt, rent ut sagt helt nødvendig

Jeg triller omkring, men så kom jo kulda

Og da var det knapt at hjulene rulla

*

For bremsene hadde låst seg fullstendig

Og kjedet satt fast, og alt var elendig.

Noen sier at rimfrost besmykker´n

Snø er nok vakkert men ikke på sykker´n

*

Min sykkel står nå og tiner på badet

Den har det så godt som en sykkel kan ha det

Jeg vil jo være sykkelens venn

Men snart må den ut i kulda igjen